Skulderplager og Diagnostisk Ultralyd - hva forteller det oss og når gir det mening?

Illustrasjonsfoto fra nettstedets bildearkiv.

Vondt når du løfter armen, trener eller ligger på skulderen? Diagnostisk ultralyd kan gi nyttig informasjon om sener og slimposer. Men det er ikke alltid bilder som gir oss det viktigste svaret.

Skuldersmerter kan komme brått etter et fall eller et rykk, eller bygge seg opp over tid ved arbeid, trening og gjentatt belastning. Sener, muskler, slimposer, ledd og nerver ligger tett, og flere tilstander kan gi lignende symptomer.

Derfor starter en god vurdering med historien din, bevegelse og funksjon. Ultralyd er et supplement når bildene kan avklare et konkret spørsmål og påvirke veien videre.

Hva er diagnostisk ultralyd?

Ultralyd bruker lydbølger til å lage bilder av bløtdelene. Undersøkelsen kan blant annet vise sener, muskler, slimposer og væske. Den bruker ikke røntgenstråling.

Bildene vises i sanntid. Det gjør det mulig å undersøke hvordan vevet beveger seg når du løfter eller roterer armen. Denne dynamiske vurderingen kan gi informasjon som et stillbilde alene ikke viser.

Kvaliteten på undersøkelsen avhenger blant annet av utstyret, problemstillingen og erfaringen til den som undersøker.

Sener, slimposer og leddbånd – hva er forskjellen?

Sener forbinder muskel med knokkel. Rotatorcuffen er en gruppe på fire muskler med sener som bidrar til å bevege og stabilisere skulderen. Supraspinatussenen er en av disse.

En slimpose (bursa) er en liten, væskefylt struktur som gjør at vev kan gli lettere mot hverandre. Den subakromiale slimposen ligger over deler av rotatorcuffen, under skuldertaket.

Leddbånd (ligamenter) forbinder knokler og bidrar til stabilitet. Skulderens leddbånd og leddkapsel kan være relevante ved enkelte problemstillinger, men ikke alle deler kan vurderes like godt med ultralyd.

Normal skulderanatomi. «Subacromial bursa» er slimposen, «tendon» betyr sene og «ligament» betyr leddbånd. Figuren viser hvordan strukturene ligger tett rundt leddet.

Illustrasjon: OpenStax College, Anatomy & Physiology, «914 Shoulder Joint», via Wikimedia Commons. Uendret. Kilde · CC BY 3.0

Vanlige skulderplager ultralyd kan bidra til å avklare

Ultralyd er særlig nyttig når undersøkelsen gir mistanke om plager i sener og slimposer. Eksempler er:

• Rotatorcuff-plager (tendinopati): Ultralyd kan vise forandringer i senene. Smerter ved løft, arbeid over skulderhøyde og trening vurderes samtidig med funksjon og belastning.

• Delvise eller fullstendige senerifter: Undersøkelsen kan bidra til å avklare hvilke sener som er berørt og omfanget av en skade. Små, delvise rifter kan være vanskeligere å bedømme.

• Slimposeforandringer (bursitt): Ultralyd kan vise væske og fortykkelse i slimposen. Slike funn er ikke alene bevis på at slimposen forklarer smerten.

• Forkalkninger i sener (kalkskulder): Ultralyd kan vise kalkavleiringer og vevet rundt. Symptomene kan variere mye.

• Bicepssene og væskeansamlinger: Ultralyd kan brukes til å vurdere bicepssenen, seneskjeden og synlig væske rundt sener eller i ledd.

• Bløtdelsskader etter fall eller rykk: Ultralyd kan være relevant ved mistanke om seneskade. Ved mulig brudd eller skulder ute av ledd er røntgen vanligvis første bildeundersøkelse.

Illustrasjonsfoto: Adobe Stock, bilde 178696813.

Et bilde viser ikke alltid årsaken til smerten. Seneforandringer og rifter kan også finnes hos personer uten plager. Funnene må derfor tolkes sammen med symptomene dine, sykehistorien og den kliniske undersøkelsen.

Slik foregår en ultralydundersøkelse av skulder

Undersøkelsen tar ofte rundt 15–30 minutter, avhengig av hva som skal undersøkes. Du sitter eller ligger, og behandleren fører en liten probe over huden med ultralydgel. Gelen sikrer god kontakt mellom proben og huden.

Du kan bli bedt om å flytte eller rotere armen slik at ulike strukturer blir synlige. Trykk fra proben og enkelte bevegelser kan kjennes ømme dersom området allerede er smertefullt.

Vanligvis får du forklaring underveis om hva som undersøkes, hva bildene viser og hva funnene kan bety. Noen ganger trengs flere undersøkelser før man kan trekke en konklusjon.

Bildene ses sammen med historien din og det du klarer å gjøre med skulderen.

Foto fra klinikkens bildearkiv.

Ultralyd, MR eller røntgen – hva er forskjellen?

• Røntgen viser knokler, leddstilling, artrose og mange forkalkninger. Det er vanligvis førstevalg ved mistanke om brudd eller skulder ute av ledd, og ofte første bildeundersøkelse ved langvarige skulderplager.

• Ultralyd gir detaljerte bilder av mange overflatiske bløtdeler og lar oss undersøke dem i bevegelse. Den er særlig nyttig for rotatorcuff, bicepssene og slimposer. Den viser ikke innsiden av knokler eller alle deler av skulderleddet.

• MR gir oversikt over blant annet knokkelmarg, muskler og strukturer dypt i leddet. MR, eventuelt MR med kontrast i leddet, kan være mer relevant ved mistanke om skade i leddleppen (labrum) eller andre problemstillinger inne i leddet.

Riktig bildeundersøkelse avhenger av spørsmålet vi skal besvare. Ultralyd og MR har ulike styrker. Ved mistanke om rotatorcuff- eller slimposeplager kan ultralyd være et godt valg når bildediagnostikk er nødvendig. Ved andre spørsmål er røntgen eller MR mer relevant.

Når er det et klokt valg å ta ultralyd?

Mange skulderplager kan vurderes og behandles uten bilder i starten. Ved vanlige belastningsrelaterte plager er tilpasset aktivitet, øvelser og gradvis opptrening ofte sentralt.

Ultralyd er mest aktuelt når det finnes en tydelig problemstilling, og svaret kan endre behandlingen eller behovet for henvisning. Det kan for eksempel være:

• mistanke om en større seneskade etter et fall eller et kraftig rykk

• tydelig kraftsvikt eller tap av funksjon som trenger nærmere avklaring

• vedvarende plager som ikke bedrer seg med hensiktsmessig oppfølging

• uklare funn der bilder kan hjelpe med å velge videre tiltak.

Det finnes ingen fast regel om at alle skuldersmerter skal undersøkes med ultralyd etter et bestemt antall uker. Tidspunktet avhenger av hvordan plagene startet, funksjonen din og hva undersøkelsen viser.

Søk rask vurdering etter større skade, ved ny uttalt kraftsvikt eller hvis du plutselig ikke klarer å løfte armen. Feber og sykdomsfølelse sammen med en rød, varm eller tydelig hoven skulder bør også vurderes raskt. Uforklarlig vekttap, uttalt nattesvette eller andre nye allmennsymptomer bør tas opp med lege.

Hva skjer etterpå?

Målet er en plan som gir mening for deg: hvilke aktiviteter du kan fortsette med, hva som bør tilpasses, og hvordan du kan øke belastningen gradvis. Ultralydfunn kan støtte denne planen og i noen tilfeller vise behov for videre utredning.

Bildet er én del av vurderingen. Symptomer, søvn, arbeid, trening og hvordan skulderen fungerer i hverdagen er fortsatt viktige når vi velger veien videre.

Kort oppsummert

Diagnostisk ultralyd kan være et nyttig verktøy ved skulderplager, særlig for å vurdere sener, slimposer og bevegelse. Mest verdi får undersøkelsen når den svarer på et konkret spørsmål og inngår i en helhetlig vurdering.

Kilder (utvalg)

• Rees, J. L., Kulkarni, R., Rangan, A., Jaggi, A., Brownson, P., Thomas, M., Clark, D., Jenkins, P., Candal-Couto, J., Shahane, S., Peach, C., Falworth, M., Drew, S., Trusler, J., Turner, P., & Molloy, A. (2021). Shoulder Pain Diagnosis, Treatment and Referral Guidelines for Primary, Community and Intermediate Care. Shoulder & elbow, 13(1), 5–11. https://doi.org/10.1177/1758573220984471

• Expert Panel on Musculoskeletal Imaging, Nicholas Nacey, Fox, M. G., Blankenbaker, D. G., Chen, D., Frick, M. A., Jawetz, S. T., Mathiasen, R. E., Raizman, N. M., Rajkotia, K. H., Said, N., Stensby, J. D., Subhas, N., Surasi, D. S., Walker, E. A., & Chang, E. Y. (2023). ACR Appropriateness Criteria® Chronic Shoulder Pain: 2022 Update. Journal of the American College of Radiology : JACR, 20(5S), S49–S69. https://doi.org/10.1016/j.jacr.2023.02.017

• Sconfienza, L. M., Albano, D., Allen, G., Bazzocchi, A., Bignotti, B., Chianca, V., Facal de Castro, F., Drakonaki, E. E., Gallardo, E., Gielen, J., Klauser, A. S., Martinoli, C., Mauri, G., McNally, E., Messina, C., Mirón Mombiela, R., Orlandi, D., Plagou, A., Posadzy, M., de la Puente, R., Reijnierse, M., Rossi, F., Rutkauskas, S., Snoj, Ž., Vucetic, J., Wilson, D., & Tagliafico, A. S. (2018). Clinical indications for musculoskeletal ultrasound updated in 2017 by European Society of Musculoskeletal Radiology (ESSR) consensus. European Radiology, 28(12), 5338–5351. https://doi.org/10.1007/s00330-018-5474-3

• Laur, O., Ha, A. S., Bartolotta, R. J., Avery, R., Bateni, C. P., Chen, K. C., Dvorzhinskiy, A., Flug, J., Geannette, C. S., Hinkle, T., Hogrefe, C., Plotkin, B. E., Todd, M. J., & Chang, E. Y. (2025). ACR Appropriateness Criteria® acute shoulder pain: 2024 update. Journal of the American College of Radiology, 22, S36–S47.

• Chianca, V., Albano, D., Messina, C., Midiri, F., Mauri, G., Aliprandi, A., Catapano, M., Pescatori, L. C., Monaco, C. G., Gitto, S., Pisani Mainini, A., Corazza, A., Rapisarda, S., Pozzi, G., Barile, A., Masciocchi, C., & Sconfienza, L. M. (2018). Rotator cuff calcific tendinopathy: from diagnosis to treatment. Acta bio-medica : Atenei Parmensis, 89(1-S), 186–196. https://doi.org/10.23750/abm.v89i1-S.7022

• Den Norske Legeforening. (2018, 7. mai). Gjør kloke valg – Radiologi. Den norske legeforening. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-radiologisk-forening/artikler/fag-og-utdanningsstoff-fra-noraforum/gjor-kloke-valg-radiologi/

• Desmeules, F., mfl. (2025). Rotator Cuff Tendinopathy Diagnosis, Nonsurgical Medical Care, and Rehabilitation: A Clinical Practice Guideline. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 55(4), 235–274. https://doi.org/10.2519/jospt.2025.13182

• RadiologyInfo.org (ACR/RSNA). Musculoskeletal Ultrasound. Faglig gjennomgått 19. mars 2025. Les pasientinformasjonen